Den aller første jernbanen i Norge ble åpnet i 1854. Østfoldbanens indre linje med stasjon i Kråkstad ble innviet i Kråkstad stasjon24. november 1882. Postkontoret åpnet også samme dag. Stasjonsanlegget er tegnet av arkitekt Balthazar Conrad Linge og stod ferdig i 1881. Linge var utdannet i Tyskland og var fra 1878 arkitekt ved Statens Jernbaneanlegg. Han har tegnet flere stasjoner på Vestfold- og Østfoldbanen.  Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».

Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. De første årene var det ikke toaletter på togene så passasjerene måtte derfor benytte fasilitetene ved stasjonene. Toalettet ved Kråkstad stasjon står fremdeles og er det eneste i sitt slag som er bevart i Follo. Stasjonen hadde tidligere veranda mot syd, og overbygg mot perrongen.

Personalet
Stasjonsmesteren hadde egen leilighet i stasjonsbygningen. De første tre årene, fram til 1885, var det Carl Ferdinand Emil Sommerschild som hadde denne jobben. Foruten stasjonsmesteren var det få andre ansatte ved stasjonen. I 1890 var det bare to personer som jobbet her. Seinere ble personalet utvidet med ytterligere en person. Bildet viser personalet ved Kråkstad stasjon, 1927. Fra venstre: Karl A. Karlsen (Myrvoll), stasjonsmester Kristian Henriksen Sæves og Alf Chr. Paulsboe. Kilde Ski Historielag, Bjørn Myrvoll.

Trafkken
Persontrafikken ved stasjonen var relativt beskjeden i starten, men tok seg opp utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 løste over 24.000 personer billett i Kråkstad. Samme år var det godt over 17.000 som gikk av toget på denne stasjonen. Utover på 1920-tallet begynte imidlertid passasjertallene å falle. Trolig henger dette paradoksalt nok sammen med økt pendling. Pendlerne kjøpte gjerne månedsbillett og denne ble ikke regnet inn i statistikken. I tillegg begynte nok jernbanen også å merke konkurransen fra veitransporten etter hvert som flere anskaffet seg bil og veistandarden ble forbedret. Kråkstad stasjon var for øvrig ikke alene om å oppleve nedgang i passasjertallene i mellomkrigstiden. Dette var en del av en nasjonal trend. Først utover på 1940-tallet økte passasjertallene igjen.

Stasjonen ble snart et yndet tilholdssted for de som søkte litt selskap og hygge. Særlig ved togtidene på lørdags- og søndagskveldene kunne det være mange unge samlet der. I våre dager er det nok færre som samles ved stasjonen til sosialt samvær, men Kråkstad stasjon er vel verdt et besøk selv om du ikke har tenkt deg på togtur. Stasjonsmiljøet her framstår i dag som et av de mest intakte i Follo. Foruten selve stasjonsanlegget finner vi også kornmagasin og meieribygning like i nærheten. Deler av stasjonsområdet er regulert til bevaring

Se mer: 50 hus i Follo (s10) av Olav Skogseth, Hilsen fra Follo (s45, 68-70) av Birger Løvland, Kalender 1985 september, ØB 30.12.1992 s7, 17.08.1996 s24, 22.01.1997 s15